Inger Johanne Mattingsdal

Tur i Andesfjella

2008-11-29T15:04:00.000-08:00

Rachi ruiner før vi kjem til Cusco.

Andesfjella, vegen som slynger seg fram.

General Sucre på indianerenes side. Frihetssøyla på 44m i bakgrunnen.

Potetsetting på 4000moh. 4 varmegrader var det når vi køyrde forbi på morgonen kl.09.30

Bilde: Her nyt eg utsikten ned mot Abancay . Kjøreturen ned til byen tok 2 timer!!!!

Det var mange svinger.

Etter store flokker med vicunja og alpakkerer mellom Arequipa og Juliaca, gjekk turen videre til Cusco, Abancay, Andahuaylas og Ayacucho. Saman med Torlaug og Irene , (Liv og Arve skilde vi lag med i Cusco) hadde vi ein fantastisk tur i den mektige Andesnaturen. Det var opp og ned bratte fjellside. Frem til Abancay var det fin asfaltveg. Etterpå var det mange utfordringer, men med nye Toyota Fortuna kom vi godt rundt alle svingene uten autovern også. Men bilhornet blei brukt !!! Ja, høgt oppi dei bratte fjellsidene stod potetåkrane, det var midt i våronna, så det var stor aktivitet ute på landsbygda. Minner fra fortida i form av gamle steiner som altså er ruiner, fekk vi også med oss, Perus historie er interesan. Kampplassen for frigjeringskrigen i Ayacucho fekk vi også besøke. Vi var heldige med været også. Ikkje regn, men lågt skydekke, gjorde at vi ikkje fekk sjå dei snødektefella så mykje.

Høge fjell og djupe daler der elvane møttes, der var det varmt. Vi målte 47 grader på det varmeste, det var varmt det. Då var det godt at aircondichen funka perfekt!

Det blei nesten same veg tilbake, men litt "nye" veger, fekk vi mykje med oss på tilbakeveg også.

Torlaug og Irene stoppa i Cusco og gjorde fleire turer. Dei fekk med seg ekta jungel også!

Eg var stornøyd med ein fantastisk tur. Så nå er det bare å lade opp til neste besøk som kjem i romjula. Eg får jobba godt i mellomtida. (Eg er godt igang, måtte ta eit møte allerede før eg hadde blitt ferdig med ferien også!) Avslutta turen/ferien med nydelig dag på ferieplassen saman med Liv ogArve.

Radiolytter i Boqueron

2008-08-13T09:11:00.000-07:00

Raioen står på FM 99.9 Det er JR, Jesus Reina , i Mollendo som sender 48t med forskjellige program. Raul har meir enn nok å gjera, aleine i studio og telefonvakt, kan det vere travelt til tider. Men Raul klager sjelden, han vil så gjerne at radioen skal vere eit middel som når ut med evangeliet om Jesus.

Det er torsdag, kl. nærmar seg 16.30, det er på tide å gjere klar autopiloten for sendinga. Raul skal ut på husbesøk til Boqueron, 30 km fra Mollendo.

Eg får vere med.

Bilen set vi nede på grusbanen til den nye "bydelen " oppe på sandhaugen.

Vi skal møte Martin og Hilda i den enkle hytta deiras. Innhegninga er sett opp av tynne bambusstokker.

Vi banker på bølgeblekksdøra, seint om sen kjem kona ut. Nei, Martin er ikkje komt heim endå.

Raul og eg vert ståande ute, mørkret sig på klokka nærmar seg 18.00. Denne kvelden har dei ikkje lys heller.

Raul forteller:

"Her er det mange som lytter til radioen vår, eg og pastor Rufino har fått besøkt fleire som har tatt kontakt med oss. Kanskje det er tid for å gjennåpne kyrkjelokalet vårt som ligg nede i landsbyen. Det er mange år sidan vi måtte leggje ned arbeidet der. Det var ingen igjen!!

Kanskje Gud vil bruke denne nye kontakten vår til å nå inn til nye mennesker med evangeliet!" Raul er oppmuntra.

Så høyrer vi at det spennes i småsteiner. Det er Martin som kjem.

"Beklager at eg er sein, men det var noko arbeid som vi måtte gjere ferdig. Men kom, så går vi inn".

Inne i rommet er det berre ein gamal sykkel som står, men ein stol vert boren inn. Eg som utlending må setje meg.

Martin og Hilda har funne fram Bibelen som dei hadde frå lang tid tilbake. . Eit sterinlys er nok til å sjå teksten. Raul leser frå Joh. 3.16. Han underviser dei på enkelt vis, der dei står rett framfor han.

Så synger vi nokre enkle sanger som dei også har høyrt på radioen.

"Vi vil gjerne komme på gudstjenesten på søndag i Mollendo, kva klokka er det?"Kl.10.00.

Vi snakker litt til, før vi går ned til bilen igjen.

Med stor takk til Gud, reiser vi glade tilbake til Mollendo.

Neste dag er det nye sendinger og ei ekstra helsing til Martin og Hilda!

Damiana

2008-05-03T20:23:00.000-07:00

Damiana er godt kjent med naboane og langt utover Mejia der som ho bur saman med mannen og 3 ungdommer i huset. Ho har eit stort hjerte som gjerne vil dele det beste ho har; Jesus.

Kvar torsdag er det kvinnegruppe i heimen hennes. Mellom 8-12 damer, dei fleste frå området der ho bur, kjem til møtene. Fleire av kvinnene ha ungene med seg, sjølv om det er kveld. Då tek pastor Rufino ungene med seg utanfor i gata, leker, synger og fletter inn bibelfortellinger for ungene , mens kona hans saman med de andre har funne fram hekletøyet. Inne går samtalen om dei mange dagligdagse tinga som alle er opptatt med.

Så er det tid for andakt,. Vi tar sanger som mange kjenner, då ikkje alle har fått seg sangbok. Sangen toner; Jeg har funnet en god venn, min venn Jesus, jeg vil fortelle hva han har gjordt for meg.........

Det er Kristi himmelsferdsdag. Teksten leser eg frå Apgj. 1. 1-11. Jesus gjer dei siste instruksane til sine læresveiner. Oppdraget om å fortelja om han like til jordas ende.

Etter andakten deler vi bønneemner og ber.

Damiana reiser seg etterpå. Det er noko ho har på hjerte; Går det ann å få gje kollekt her på kvinnegruppa også? Vi har høyrt om Jesus som ga oppgåva til disiplane sine, Idag er det vi som må gå med evangeliet til våre naboer og vidare ut! Kanskje vi kan vere med å sende nokon til nabobygda! Vi kan vere med å betale bussbiletten!

Så får eg fortelje at i Norge er det mange kvinneforeninger og andre foreninger som nettopp har dette som si oppgave å vere med å gje og be for Guds rike. Derfor kan eg få vere i Peru her saman med dykk. Så skal vi saman få gå med Evangeliet til dei som endå ikkje kjenner Jesus som sin Frelser.

Den nyhekla veska gjer nytte som kollektkorg; 40,-soles teller ho opp. Ei dagslønn er på ca. 20,-soles. Eg undrer meg, Gud rører med hjertene, må denne brannen få lov til å tenne fleire hjerte for Jesus.

Klokka er blitt langt over 21. Avtalen kl 21. i Mollendo ser ut til å bli vanskelig å holde!!!

Får håpe at den kan ordnast neste dag!!!

Men med glede reiste eg heim. Takknemlig for å få lov til å oppleve dette.

Er dette noe til julemessa ?

2008-04-21T19:02:00.000-07:00

Hei!

Legger litt bilder her så kan dere se om det er noe brukbart til julemessa!

Varene er kjøpt i Arequipa, ikke varer fra kvinnegruppe denne gangen.

Armband,nøkkleknipper, pengevesker (små),toilettvesker i maskinsøm, ørevarmere i alpakkagarn, sjerf i alpakkagarn( nok noe blanda med annet garn)hekla luer i alpakkagarn og poncho også i blandingsgarn.Kuverbrikker vevde i ullgarn. Prisene er for nesten alle småtinga, mindre enn 10,-nkr pr.stk.

Alpakkatinga ca.20.- pr.stk. Julekrybber i siljarstein, 20.- i innkjøp.

Kan skaffe strikketing fra Puno om det er intresse for sjerf, votter, luer. Alle fingerdukkene pluss sauene kommer også derfra.

Lidia på bilde er det som leder strikkegruppa i Puno. Ho har litt av varene sine her, pluss at ho strikker julekrybber.

Sommer i Mollendo

2008-04-08T14:25:00.000-07:00

Bilde1: Ferieplassen

Bilde2: Sverre og Søren griller

Bilde3: Fritt svev

Bilde4: Solnedgang over Mollendo

Bilde5: Trekløver jentene

Bilde6: Stillehavets bølger

Leir i Mejia

2008-04-08T11:46:00.000-07:00

Første uka en mars var 35 ungdommer fra Cocachacra, Mollendo og Mejia, ja 3 ungdommer kom helt fra Tacna, 30 mil unna, samla til leir på stranda mellom Mejia og Mollendo. Då var sommerjobbene unnagjort og de kunne ta fri noen dager til bare seg selv.

Isoporigloene gjør enda sin nytte som overnattingsrom, sammen med noen store telt er det plass til 60 stk., men då er det fullt. Stråmattene blir sett opp som vegger og tak på murinnstalasjonen som er laga og som står fra år til år, mens alt anna må lagrast til neste sesong i lagerbygningen oppe på ferieplassen som ligger 2km i avstand fra leirplassen.

Bibelundervisning, sang og musikk, for ikke å glemme alle aktivitetene i sanden. Fotball, vollyball, figurlaging og andre lagkonkuransser. Det beste laget ble Los Tigres. stor iver og kreativitet mangla ikke. Noen flotte dager på leir, der mange fikk møte Jesus på nytt og noen ville begynne på veien sammen med Jesus.

Så etter 4 dager med sol og mye anna , er det tid til å rulle sammen ullteppet, ta med seg i hjertet det som de har hørt, for så å sette kursen tilbake til kvardagen om det er nye skoledager eller arbeid. For noen er det dager som ikke er helt under kontroll hva fremtida vil bringe, men en ting er klart; Vi kommer tilbake på leir neste år!!!

Festdag for radio JR, Mollendo

2008-04-08T10:56:00.000-07:00

Feiring av 2årsdagen for radioen i Mollendo.

Lørdagskveld var plassen/gata utenfor kirka omgjort til konsertsal.

Den gamle lastebilen gjorde tjeneste som plattform, fint dekorert med stoff i lyseblått og kremfarge. Klokken 20.00 var de igang, flere og flere kom og til slutt var alle stolene opptatt og mange stod. Sang og musikkgruppene fra Juliaca, Tacna, Arequipa og fra Mejia fikk opp stemingen, så sangen og musikken kunne høres i hele nabolaget til kirken. Sommer/høstkvelden i Mollendo er ikke kald, men likevel var det godt med en varm kopp med kaffe og ekte norsk surmelkskake til inntekt for ungdomsgruppa i Cocachacra som skal arrangere utekonsert i Cocachacra i oktober. Med Raul og Pilar som møteledere blei det mange også trukket ut vinnere av teskjorter, capser, andagsheftero og kalendere mellom de forskjellige innslagene. Klokka blei over middnatt før folk ville gå hjem!!!

Neste dag, søndag var det stor gebursdagsfest med gudstjeneste i kirka. Mellom 70-90 hadde tatt seg frem over stener og glasskår som de streikene hadde fått på plass i løpet av natta. (lokal streik i Mollendo for dårlig styring av økonomien i byen!!)

Den nye pastoren, Genaro Juan hadde preika, og blei så innsatt som pastor i de to kirkene i Matarani og Mollendo. Fidel hadde tatt turen ned fra Arequipa for å vere med på innsettinga.Så var det musikkgruppene fra Tacna og Juliaca som avslutta med mye flott sang og musikk.

Det hele sluttet med stor kake og deilig grillmat. En flott dag, der vi fikk høre om oppstarten av radioen og betydningen for å nå ut til nye med evangeliet' Husk på Raul og Pilar som arbeider i radioen, sammen med andre frivillige.

Mollendo i bilder

2008-01-22T17:11:00.000-08:00

Viser litt frå huset og byen.

Den gamle trebebyggelsen legger ein merke til.

20 min å gå til stranda frå huset mitt.

Solnedgangen frå taket mitt.

Miguel

2008-01-16T19:24:00.002-08:00

Migel er en flott ungdom fra Mejia som ønsker å leve livet i Guds plan.

Historien til Miguel er ganske trist, samtidig som den viser kor Miguels ønske er å få kontakt med sin familie.

Miguel er som vi seier, frukt av utroskap. Faren som hadde stor familie hadde ein forhold til ei ung jente, men etter at jenta vart gravid, var det slutt på all kontakt, og faren ville ikkje vedkjenne seg som far. Det har han ikkje gjordt endå. Men alle som kjenner til historien, kan med lett auge sjå at dei er prikklike.

Miguel har sidan han blei klar over kven faren er, prøvd å få kontakt meg faren. Miguel har nærmest vokst opp hos Damiana, som eg har skreve om før på bloggen. Ikkje meir enn 10 meter mellom husene der dei bur, så ho tok han med i kyrkja og der har han fått møte Jesus.

Nå er hans største ønske at også resten av familien skal bli kristne. Han ba om at om Gud gjerne måtte gje han ein sjukdom om han kunne få kontakt med familien sin, faren og 6 halvsøsken.

Så skjer det at han får vondt i den venstre legg i juni 2007 og går til lege, og rønken/ultralyd viser svuls- det ender med at Miguel må amputere foten under kneet. Alle er triste pga. det som har skjedd med Miguel, mens Miguel kommer med vitnespurdet: Eg er så glad at Gud tok foten. Eg kan forsatt bruke sangstemmen min til å synge om Jesus, eg kan forsette med studiene på universitet i ledelse og administrasjon. Så har mor blitt ein kristen. Eg har så mykje å takke for. Men eg har ikkje fått kontakt med far endå, han vil forsatt ikkje vedkjenne seg meg, men eg ber for han, og eg veit at ein dag skal eg få lov til å gi han ein kjempediger klem, der eg skal få kjenne kjærligheten frå ein far!

Nå er det ei søster som har tatt kontakt og som har tatt imot han som ein bror.

Vil de vere med å be for Miguel, at Jesus må få lede han, gje han styrke for kvar ny dag. At han må få vere til hjelp for mange, at vitnespurdet om Jesus må nå inn til hjertene.

Kvinnegruppa i Mejia

2007-11-12T19:38:00.000-08:00

Med ferdiglagt deig til sandnøtter og berlinerkranser, og nok idigrenser til nye porsjoner, var det med spenning eg kom til huset til Rosa i Mejia. Ville det komme noen damer på kvinnegruppa? Klokka 17.30 var vi igang på det lille kjøkkenet til Rosa. Visst kom damene, litt etter litt, men det var jo bare en fordel denne dagen, for alle fikk jo ikke plass på en gang.Å trille kuler og stenger på kjøkkenbordet. ca 1m x 0,75m var jo også en utfordring for 8 stk på en gang Men når bakingen var over og alle hadde fått prøvd seg, var det et stort fat med deilige kaker som blei servert til over 25 stk,( derav noen menn!!!)
Andakten blei heller ikke glemt. Det er også mange nye damer som kommmer i kvinnegruppa nå. Hver torsdag samles vi, det er flere av damene som har åpnet hjemmet sitt til samlingene. Ikke alltid like stor stue, men der det er hjerterom. der er det plass.
vo skal ha litt forskjellige aktiviteter, så nå er det brodering som står på programmet. Ikke alltig like lett å få rekka med korsting helt etter oppskrifta, men hva gjør vel det???!!!

Fellesgudstjeneste 29.okt. i Cocachacra

2007-11-12T18:45:00.000-08:00

Beklager at Gabino blei liggende, snu hodet så går det godt. Gabino er lederen i Cocachacra, ei lita menighet på 5 medlemer.

..Medlemer fra Matarani.

Noe av forsamlingen som var samlet til gudstjeneste.

Det var en fin flokk som hadde tatt veien til Cocachacra innerst i Tambodalen.Fellessangen utan instrumenter var flott å høyre.

Blomstrende ørken

2007-11-12T17:56:00.000-08:00

Sammen med Roxana og gutten hennes Kaleb, drog vi opp i ørkenen for å se blomsterhavet på

nært hold. Roxana skal også hjelpe med i huset en dag i uka. Hun er kona til Raul som

jobber i radioen.

Ørken kan være så mangt. Fra den tørre sand til blomsterteppe i lilla.

Måtte opp i blomsrethavet, nesten ikke mulig å forstå at det er sant! Ikke hvert år det er slik.

Gabino i Cocachacra

2007-10-30T19:42:00.000-07:00

Gabino til høyre sammen med pastor Rufino

Søndag var det Culto unido i den lille byen Cocachacra, ca 45km lenger sør for Mollendo. 4 menigheter gjekk saman for å ha ein felles gudstjeneste.

Fra Matarani til Coachacra er det 60 km, så mange hadde funne seg ein buss og var framme til tida.

Kl 10.00 skulle gudstjenesta begynne og dei var igang når eg stoppa bilen utanfor kyrkja kl.0958. Ikke verst!! ( preuanerne er ikke kjente for å følge klokka så nøye!)

Det er ei enkel kirke, men 7 benker med plass til 8 på hver, så det ble noe trangt for dei siste som måtte presse seg ned for å få sitte. Men mange stod!!

ca 70 stk hadde funne veien til kirka.

Arbeidet i Cocachacra starta for ca.10 år siden. Denne søndagen var det bare en fra byen som kom, Gabino som er leder der. Hvor er det blitt av de andre??

Noen har gått til andre kirker, men de fleste som har vært innom, har forsvunnet igjen.

Det var eit sterkt vitnespurd som Gabino delte med oss denne søndagen.

Han hadde vore innom tanken mange ganger å bare legge ned hele arbeidet. Han følte seg så alene. Mange kom til han og sa at han måtte slutte, han kasta bort tida si! Kona og barna kom med utalelser som var vonde å høre, at han gadd å bruke tida si på å gå i kirka!!

Mange dro på smilebåndet av han der han gikk opp bakken til kirka, for kansje vere den eneste som kom.

Denne søndagen fikk vi høre et vitnespurd om at om alle andre ikke ville ha noe med Jesus å gjøre, så ville han forsette, for han hadde ikke noen annen som han kunne gå til. Jesus er min Frelser og han har lova å vere med meg alle dager.

Så skal vi forsette å ha gudstjenester i Cocachacra for Gabino, og vi vil be at Jesus må røre vel hjertene til menneskene som bor der, at Gabino kunne få noen ved sida av seg på gudsjenesten.

HAN som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Neste stykke om Cocachacra kommer snart!

Landskapsbilder

2007-10-24T08:14:00.000-07:00

Ørken mellom Lima og Arequipa

La Joya, stort jordbruksområde i ørkenen

1t fra Areuipa i bil.

Veien fra Areuipa til Mollendo gjennom ørken

Den norske skulen i Arequipa

Viqunja, (norsk uttalelse) med Misti bakgrunnen

Pueblo Joven Carlos Gutierres nær Crucero

Byllaupsfest i Mejia

2007-10-24T07:49:00.000-07:00

Familien Jaime og Damiana

Parademarsj,

Brudepar saman med forlovere

Bryllaupkaka mangler ikkje

Inntrykk fra livet på kysten

2007-10-24T06:44:00.000-07:00

Dagane går fort. Det betyr at det er nok å ta seg til.

Huset er snart ferdig dekorert med å få opp bilder og andre personlige objekter, og "hagemøblene" venter å få plass på taket der det er utsikt ut over Mollendo by og havet!!! "Hagen" er ordna med blomsterpotter og nå gleder eg meg til sol og sommer, om det ikkje vert som dei lyse kveldane i Norge, her er det mørkt kl.18.00 Men tempraturen skal vere god med litt bris så myggen held seg borte!

Mollendo er ein gammel by, der det er mange gamle trebygninger, men som også etter kvart får dei erstatta med betong og murstein. Det er ca 50.000 innbyggere. Levebrødet er fiske og landbruk. Frå Mollendo og sørover mot Chilegrensa er det ein grønn dal, det skyldes vanningskanalane som fører vatnet utover markene. Her dykker dei ris, mais, poteter, og andre grønnsaker. Ellers så er landskapet ørken.Dette året har der regna til nå, så nå blomster ørken med sine lilla blomster.Det er eit flott syn så lengje det varer.

Eg arbeider saman med 2 pastorer og ein radioarbeider.
Arbeidet mitt er blitt meir konkretisert nå, så i kveld onsdag, er det kvinnegruppe i Mollendo, der vi skal ha litt handarbeid, litt baking, litt helse og ikkje minst bibelundervisning. Skal begynne med kvinner i bibelen.
Torsdag er det kvinnegruppe i Mejia, fredag er det husmøte i Matarani, lørdag er det ungdomsmøter i Mollendo og Mejia + gitarkurs . Deler tida mellom dei . Søndagen er det møter i alle kyrkjene, så då er vi 3stk som deler på det.Mandag er det fridag, annankvar tirsdag skal eg vere i Arequipa saman med dei andre misonærane på misjonærmøte, så då reiser eg opp på søndagen og får meg litt av livet i storbyen.
Den andre tirsdagen er det bibelstudie i Cocrachacra, ca 30km inn i dalen. Det er den minste menigheta,5 medlemmer. Dei treng litt oppmuntring til å gå videre, har vore nokså tungt der. Men Rufino som er pastor der, vil gjerne ha litt hjelp, så då er eg glad for å kunne tilby noko av mi tid til hans rådighet i arbeidet.
Men det vert mykje kveldsarbeid, alle ha jo sine forpliktelser på dagen, det er ikkje alle som har fast arbeid, så arbeid på åkrane er hardt, og ikkje alle er like opplagte når kvelden kjem.
Men eg er blitt litt kjent med nokre, og det er mange flotte personer.

utsikt fra taket

2007-10-11T19:29:00.000-07:00