mandag 12. november 2007

Kvinnegruppa i Mejia




Med ferdiglagt deig til sandnøtter og berlinerkranser, og nok idigrenser til nye porsjoner, var det med spenning eg kom til huset til Rosa i Mejia. Ville det komme noen damer på kvinnegruppa? Klokka 17.30 var vi igang på det lille kjøkkenet til Rosa. Visst kom damene, litt etter litt, men det var jo bare en fordel denne dagen, for alle fikk jo ikke plass på en gang.Å trille kuler og stenger på kjøkkenbordet. ca 1m x 0,75m var jo også en utfordring for 8 stk på en gang Men når bakingen var over og alle hadde fått prøvd seg, var det et stort fat med deilige kaker som blei servert til over 25 stk,( derav noen menn!!!)
Andakten blei heller ikke glemt. Det er også mange nye damer som kommmer i kvinnegruppa nå. Hver torsdag samles vi, det er flere av damene som har åpnet hjemmet sitt til samlingene. Ikke alltid like stor stue, men der det er hjerterom. der er det plass.
vo skal ha litt forskjellige aktiviteter, så nå er det brodering som står på programmet. Ikke alltig like lett å få rekka med korsting helt etter oppskrifta, men hva gjør vel det???!!!

Fellesgudstjeneste 29.okt. i Cocachacra












Beklager at Gabino blei liggende, snu hodet så går det godt. Gabino er lederen i Cocachacra, ei lita menighet på 5 medlemer.



..Medlemer fra Matarani.


Noe av forsamlingen som var samlet til gudstjeneste.

Det var en fin flokk som hadde tatt veien til Cocachacra innerst i Tambodalen.Fellessangen utan instrumenter var flott å høyre.






















Blomstrende ørken































Sammen med Roxana og gutten hennes Kaleb, drog vi opp i ørkenen for å se blomsterhavet på

nært hold. Roxana skal også hjelpe med i huset en dag i uka. Hun er kona til Raul som

jobber i radioen.











Ørken kan være så mangt. Fra den tørre sand til blomsterteppe i lilla.

Måtte opp i blomsrethavet, nesten ikke mulig å forstå at det er sant! Ikke hvert år det er slik.