Kvinnegruppa i Mejia

Med ferdiglagt deig til sandnøtter og berlinerkranser, og nok idigrenser til nye porsjoner, var det med spenning eg kom til huset til Rosa i Mejia. Ville det komme noen damer på kvinnegruppa? Klokka 17.30 var vi igang på det lille kjøkkenet til Rosa. Visst kom damene, litt etter litt, men det var jo bare en fordel denne dagen, for alle fikk jo ikke plass på en gang.Å trille kuler og stenger på kjøkkenbordet. ca 1m x 0,75m var jo også en utfordring for 8 stk på en gang Men når bakingen var over og alle hadde fått prøvd seg, var det et stort fat med deilige kaker som blei servert til over 25 stk,( derav noen menn!!!)
Andakten blei heller ikke glemt. Det er også mange nye damer som kommmer i kvinnegruppa nå. Hver torsdag samles vi, det er flere av damene som har åpnet hjemmet sitt til samlingene. Ikke alltid like stor stue, men der det er hjerterom. der er det plass.
vo skal ha litt forskjellige aktiviteter, så nå er det brodering som står på programmet. Ikke alltig like lett å få rekka med korsting helt etter oppskrifta, men hva gjør vel det???!!!

Fellesgudstjeneste 29.okt. i Cocachacra

Beklager at Gabino blei liggende, snu hodet så går det godt. Gabino er lederen i Cocachacra, ei lita menighet på 5 medlemer.

..Medlemer fra Matarani.


Noe av forsamlingen som var samlet til gudstjeneste.

Det var en fin flokk som hadde tatt veien til Cocachacra innerst i Tambodalen.Fellessangen utan instrumenter var flott å høyre.

Blomstrende ørken

Sammen med Roxana og gutten hennes Kaleb, drog vi opp i ørkenen for å se blomsterhavet på

nært hold. Roxana skal også hjelpe med i huset en dag i uka. Hun er kona til Raul som

jobber i radioen.

Ørken kan være så mangt. Fra den tørre sand til blomsterteppe i lilla.

Måtte opp i blomsrethavet, nesten ikke mulig å forstå at det er sant! Ikke hvert år det er slik.

Gabino i Cocachacra

Gabino til høyre sammen med pastor Rufino


Søndag var det Culto unido i den lille byen Cocachacra, ca 45km lenger sør for Mollendo. 4 menigheter gjekk saman for å ha ein felles gudstjeneste.

Fra Matarani til Coachacra er det 60 km, så mange hadde funne seg ein buss og var framme til tida.

Kl 10.00 skulle gudstjenesta begynne og dei var igang når eg stoppa bilen utanfor kyrkja kl.0958. Ikke verst!! ( preuanerne er ikke kjente for å følge klokka så nøye!)

Det er ei enkel kirke, men 7 benker med plass til 8 på hver, så det ble noe trangt for dei siste som måtte presse seg ned for å få sitte. Men mange stod!!

ca 70 stk hadde funne veien til kirka.

Arbeidet i Cocachacra starta for ca.10 år siden. Denne søndagen var det bare en fra byen som kom, Gabino som er leder der. Hvor er det blitt av de andre??

Noen har gått til andre kirker, men de fleste som har vært innom, har forsvunnet igjen.

Det var eit sterkt vitnespurd som Gabino delte med oss denne søndagen.

Han hadde vore innom tanken mange ganger å bare legge ned hele arbeidet. Han følte seg så alene. Mange kom til han og sa at han måtte slutte, han kasta bort tida si! Kona og barna kom med utalelser som var vonde å høre, at han gadd å bruke tida si på å gå i kirka!!

Mange dro på smilebåndet av han der han gikk opp bakken til kirka, for kansje vere den eneste som kom.

Denne søndagen fikk vi høre et vitnespurd om at om alle andre ikke ville ha noe med Jesus å gjøre, så ville han forsette, for han hadde ikke noen annen som han kunne gå til. Jesus er min Frelser og han har lova å vere med meg alle dager.

Så skal vi forsette å ha gudstjenester i Cocachacra for Gabino, og vi vil be at Jesus må røre vel hjertene til menneskene som bor der, at Gabino kunne få noen ved sida av seg på gudsjenesten.

HAN som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Neste stykke om Cocachacra kommer snart!

Landskapsbilder

Ørken mellom Lima og Arequipa

La Joya, stort jordbruksområde i ørkenen

1t fra Areuipa i bil.

Veien fra Areuipa til Mollendo gjennom ørken

Den norske skulen i Arequipa

Viqunja, (norsk uttalelse) med Misti bakgrunnen

Pueblo Joven Carlos Gutierres nær Crucero

Byllaupsfest i Mejia

Familien Jaime og Damiana

Parademarsj,

Brudepar saman med forlovere

Bryllaupkaka mangler ikkje

Inntrykk fra livet på kysten

Dagane går fort. Det betyr at det er nok å ta seg til.

Huset er snart ferdig dekorert med å få opp bilder og andre personlige objekter, og "hagemøblene" venter å få plass på taket der det er utsikt ut over Mollendo by og havet!!! "Hagen" er ordna med blomsterpotter og nå gleder eg meg til sol og sommer, om det ikkje vert som dei lyse kveldane i Norge, her er det mørkt kl.18.00 Men tempraturen skal vere god med litt bris så myggen held seg borte!

Mollendo er ein gammel by, der det er mange gamle trebygninger, men som også etter kvart får dei erstatta med betong og murstein. Det er ca 50.000 innbyggere. Levebrødet er fiske og landbruk. Frå Mollendo og sørover mot Chilegrensa er det ein grønn dal, det skyldes vanningskanalane som fører vatnet utover markene. Her dykker dei ris, mais, poteter, og andre grønnsaker. Ellers så er landskapet ørken.Dette året har der regna til nå, så nå blomster ørken med sine lilla blomster.Det er eit flott syn så lengje det varer.

Eg arbeider saman med 2 pastorer og ein radioarbeider.
Arbeidet mitt er blitt meir konkretisert nå, så i kveld onsdag, er det kvinnegruppe i Mollendo, der vi skal ha litt handarbeid, litt baking, litt helse og ikkje minst bibelundervisning. Skal begynne med kvinner i bibelen.
Torsdag er det kvinnegruppe i Mejia, fredag er det husmøte i Matarani, lørdag er det ungdomsmøter i Mollendo og Mejia + gitarkurs . Deler tida mellom dei . Søndagen er det møter i alle kyrkjene, så då er vi 3stk som deler på det.Mandag er det fridag, annankvar tirsdag skal eg vere i Arequipa saman med dei andre misonærane på misjonærmøte, så då reiser eg opp på søndagen og får meg litt av livet i storbyen.
Den andre tirsdagen er det bibelstudie i Cocrachacra, ca 30km inn i dalen. Det er den minste menigheta,5 medlemmer. Dei treng litt oppmuntring til å gå videre, har vore nokså tungt der. Men Rufino som er pastor der, vil gjerne ha litt hjelp, så då er eg glad for å kunne tilby noko av mi tid til hans rådighet i arbeidet.
Men det vert mykje kveldsarbeid, alle ha jo sine forpliktelser på dagen, det er ikkje alle som har fast arbeid, så arbeid på åkrane er hardt, og ikkje alle er like opplagte når kvelden kjem.
Men eg er blitt litt kjent med nokre, og det er mange flotte personer.

utsikt fra taket