Tur i Andesfjella

Rachi ruiner før vi kjem til Cusco.

Andesfjella, vegen som slynger seg fram.

General Sucre på indianerenes side. Frihetssøyla på 44m i bakgrunnen.

Potetsetting på 4000moh. 4 varmegrader var det når vi køyrde forbi på morgonen kl.09.30

Bilde: Her nyt eg utsikten ned mot Abancay . Kjøreturen ned til byen tok 2 timer!!!!

Det var mange svinger.

Etter store flokker med vicunja og alpakkerer mellom Arequipa og Juliaca, gjekk turen videre til Cusco, Abancay, Andahuaylas og Ayacucho. Saman med Torlaug og Irene , (Liv og Arve skilde vi lag med i Cusco) hadde vi ein fantastisk tur i den mektige Andesnaturen. Det var opp og ned bratte fjellside. Frem til Abancay var det fin asfaltveg. Etterpå var det mange utfordringer, men med nye Toyota Fortuna kom vi godt rundt alle svingene uten autovern også. Men bilhornet blei brukt !!! Ja, høgt oppi dei bratte fjellsidene stod potetåkrane, det var midt i våronna, så det var stor aktivitet ute på landsbygda. Minner fra fortida i form av gamle steiner som altså er ruiner, fekk vi også med oss, Perus historie er interesan. Kampplassen for frigjeringskrigen i Ayacucho fekk vi også besøke. Vi var heldige med været også. Ikkje regn, men lågt skydekke, gjorde at vi ikkje fekk sjå dei snødektefella så mykje.

Høge fjell og djupe daler der elvane møttes, der var det varmt. Vi målte 47 grader på det varmeste, det var varmt det. Då var det godt at aircondichen funka perfekt!

Det blei nesten same veg tilbake, men litt "nye" veger, fekk vi mykje med oss på tilbakeveg også.

Torlaug og Irene stoppa i Cusco og gjorde fleire turer. Dei fekk med seg ekta jungel også!

Eg var stornøyd med ein fantastisk tur. Så nå er det bare å lade opp til neste besøk som kjem i romjula. Eg får jobba godt i mellomtida. (Eg er godt igang, måtte ta eit møte allerede før eg hadde blitt ferdig med ferien også!) Avslutta turen/ferien med nydelig dag på ferieplassen saman med Liv ogArve.

Radiolytter i Boqueron

Raioen står på FM 99.9 Det er JR, Jesus Reina , i Mollendo som sender 48t med forskjellige program. Raul har meir enn nok å gjera, aleine i studio og telefonvakt, kan det vere travelt til tider. Men Raul klager sjelden, han vil så gjerne at radioen skal vere eit middel som når ut med evangeliet om Jesus.

Det er torsdag, kl. nærmar seg 16.30, det er på tide å gjere klar autopiloten for sendinga. Raul skal ut på husbesøk til Boqueron, 30 km fra Mollendo.

Eg får vere med.

Bilen set vi nede på grusbanen til den nye "bydelen " oppe på sandhaugen.

Vi skal møte Martin og Hilda i den enkle hytta deiras. Innhegninga er sett opp av tynne bambusstokker.

Vi banker på bølgeblekksdøra, seint om sen kjem kona ut. Nei, Martin er ikkje komt heim endå.

Raul og eg vert ståande ute, mørkret sig på klokka nærmar seg 18.00. Denne kvelden har dei ikkje lys heller.

Raul forteller:

"Her er det mange som lytter til radioen vår, eg og pastor Rufino har fått besøkt fleire som har tatt kontakt med oss. Kanskje det er tid for å gjennåpne kyrkjelokalet vårt som ligg nede i landsbyen. Det er mange år sidan vi måtte leggje ned arbeidet der. Det var ingen igjen!!

Kanskje Gud vil bruke denne nye kontakten vår til å nå inn til nye mennesker med evangeliet!" Raul er oppmuntra.

Så høyrer vi at det spennes i småsteiner. Det er Martin som kjem.

"Beklager at eg er sein, men det var noko arbeid som vi måtte gjere ferdig. Men kom, så går vi inn".

Inne i rommet er det berre ein gamal sykkel som står, men ein stol vert boren inn. Eg som utlending må setje meg.

Martin og Hilda har funne fram Bibelen som dei hadde frå lang tid tilbake. . Eit sterinlys er nok til å sjå teksten. Raul leser frå Joh. 3.16. Han underviser dei på enkelt vis, der dei står rett framfor han.

Så synger vi nokre enkle sanger som dei også har høyrt på radioen.

"Vi vil gjerne komme på gudstjenesten på søndag i Mollendo, kva klokka er det?"Kl.10.00.

Vi snakker litt til, før vi går ned til bilen igjen.

Med stor takk til Gud, reiser vi glade tilbake til Mollendo.

Neste dag er det nye sendinger og ei ekstra helsing til Martin og Hilda!

Damiana

Damiana er godt kjent med naboane og langt utover Mejia der som ho bur saman med mannen og 3 ungdommer i huset. Ho har eit stort hjerte som gjerne vil dele det beste ho har; Jesus.

Kvar torsdag er det kvinnegruppe i heimen hennes. Mellom 8-12 damer, dei fleste frå området der ho bur, kjem til møtene. Fleire av kvinnene ha ungene med seg, sjølv om det er kveld. Då tek pastor Rufino ungene med seg utanfor i gata, leker, synger og fletter inn bibelfortellinger for ungene , mens kona hans saman med de andre har funne fram hekletøyet. Inne går samtalen om dei mange dagligdagse tinga som alle er opptatt med.

Så er det tid for andakt,. Vi tar sanger som mange kjenner, då ikkje alle har fått seg sangbok. Sangen toner; Jeg har funnet en god venn, min venn Jesus, jeg vil fortelle hva han har gjordt for meg.........

Det er Kristi himmelsferdsdag. Teksten leser eg frå Apgj. 1. 1-11. Jesus gjer dei siste instruksane til sine læresveiner. Oppdraget om å fortelja om han like til jordas ende.

Etter andakten deler vi bønneemner og ber.

Damiana reiser seg etterpå. Det er noko ho har på hjerte; Går det ann å få gje kollekt her på kvinnegruppa også? Vi har høyrt om Jesus som ga oppgåva til disiplane sine, Idag er det vi som må gå med evangeliet til våre naboer og vidare ut! Kanskje vi kan vere med å sende nokon til nabobygda! Vi kan vere med å betale bussbiletten!

Så får eg fortelje at i Norge er det mange kvinneforeninger og andre foreninger som nettopp har dette som si oppgave å vere med å gje og be for Guds rike. Derfor kan eg få vere i Peru her saman med dykk. Så skal vi saman få gå med Evangeliet til dei som endå ikkje kjenner Jesus som sin Frelser.

Den nyhekla veska gjer nytte som kollektkorg; 40,-soles teller ho opp. Ei dagslønn er på ca. 20,-soles. Eg undrer meg, Gud rører med hjertene, må denne brannen få lov til å tenne fleire hjerte for Jesus.

Klokka er blitt langt over 21. Avtalen kl 21. i Mollendo ser ut til å bli vanskelig å holde!!!

Får håpe at den kan ordnast neste dag!!!

Men med glede reiste eg heim. Takknemlig for å få lov til å oppleve dette.

Er dette noe til julemessa ?

Hei!

Legger litt bilder her så kan dere se om det er noe brukbart til julemessa!

Varene er kjøpt i Arequipa, ikke varer fra kvinnegruppe denne gangen.

Armband,nøkkleknipper, pengevesker (små),toilettvesker i maskinsøm, ørevarmere i alpakkagarn, sjerf i alpakkagarn( nok noe blanda med annet garn)hekla luer i alpakkagarn og poncho også i blandingsgarn.Kuverbrikker vevde i ullgarn. Prisene er for nesten alle småtinga, mindre enn 10,-nkr pr.stk.

Alpakkatinga ca.20.- pr.stk. Julekrybber i siljarstein, 20.- i innkjøp.

Kan skaffe strikketing fra Puno om det er intresse for sjerf, votter, luer. Alle fingerdukkene pluss sauene kommer også derfra.

Lidia på bilde er det som leder strikkegruppa i Puno. Ho har litt av varene sine her, pluss at ho strikker julekrybber.

Sommer i Mollendo

Bilde1: Ferieplassen

Bilde2: Sverre og Søren griller

Bilde3: Fritt svev

Bilde4: Solnedgang over Mollendo

Bilde5: Trekløver jentene

Bilde6: Stillehavets bølger

Leir i Mejia

Første uka en mars var 35 ungdommer fra Cocachacra, Mollendo og Mejia, ja 3 ungdommer kom helt fra Tacna, 30 mil unna, samla til leir på stranda mellom Mejia og Mollendo. Då var sommerjobbene unnagjort og de kunne ta fri noen dager til bare seg selv.

Isoporigloene gjør enda sin nytte som overnattingsrom, sammen med noen store telt er det plass til 60 stk., men då er det fullt. Stråmattene blir sett opp som vegger og tak på murinnstalasjonen som er laga og som står fra år til år, mens alt anna må lagrast til neste sesong i lagerbygningen oppe på ferieplassen som ligger 2km i avstand fra leirplassen.

Bibelundervisning, sang og musikk, for ikke å glemme alle aktivitetene i sanden. Fotball, vollyball, figurlaging og andre lagkonkuransser. Det beste laget ble Los Tigres. stor iver og kreativitet mangla ikke. Noen flotte dager på leir, der mange fikk møte Jesus på nytt og noen ville begynne på veien sammen med Jesus.

Så etter 4 dager med sol og mye anna , er det tid til å rulle sammen ullteppet, ta med seg i hjertet det som de har hørt, for så å sette kursen tilbake til kvardagen om det er nye skoledager eller arbeid. For noen er det dager som ikke er helt under kontroll hva fremtida vil bringe, men en ting er klart; Vi kommer tilbake på leir neste år!!!

Festdag for radio JR, Mollendo

Feiring av 2årsdagen for radioen i Mollendo.

Lørdagskveld var plassen/gata utenfor kirka omgjort til konsertsal.

Den gamle lastebilen gjorde tjeneste som plattform, fint dekorert med stoff i lyseblått og kremfarge. Klokken 20.00 var de igang, flere og flere kom og til slutt var alle stolene opptatt og mange stod. Sang og musikkgruppene fra Juliaca, Tacna, Arequipa og fra Mejia fikk opp stemingen, så sangen og musikken kunne høres i hele nabolaget til kirken. Sommer/høstkvelden i Mollendo er ikke kald, men likevel var det godt med en varm kopp med kaffe og ekte norsk surmelkskake til inntekt for ungdomsgruppa i Cocachacra som skal arrangere utekonsert i Cocachacra i oktober. Med Raul og Pilar som møteledere blei det mange også trukket ut vinnere av teskjorter, capser, andagsheftero og kalendere mellom de forskjellige innslagene. Klokka blei over middnatt før folk ville gå hjem!!!

Neste dag, søndag var det stor gebursdagsfest med gudstjeneste i kirka. Mellom 70-90 hadde tatt seg frem over stener og glasskår som de streikene hadde fått på plass i løpet av natta. (lokal streik i Mollendo for dårlig styring av økonomien i byen!!)

Den nye pastoren, Genaro Juan hadde preika, og blei så innsatt som pastor i de to kirkene i Matarani og Mollendo. Fidel hadde tatt turen ned fra Arequipa for å vere med på innsettinga.Så var det musikkgruppene fra Tacna og Juliaca som avslutta med mye flott sang og musikk.

Det hele sluttet med stor kake og deilig grillmat. En flott dag, der vi fikk høre om oppstarten av radioen og betydningen for å nå ut til nye med evangeliet' Husk på Raul og Pilar som arbeider i radioen, sammen med andre frivillige.

Mollendo i bilder

Viser litt frå huset og byen.

Den gamle trebebyggelsen legger ein merke til.

20 min å gå til stranda frå huset mitt.

Solnedgangen frå taket mitt.

Miguel

Migel er en flott ungdom fra Mejia som ønsker å leve livet i Guds plan.

Historien til Miguel er ganske trist, samtidig som den viser kor Miguels ønske er å få kontakt med sin familie.

Miguel er som vi seier, frukt av utroskap. Faren som hadde stor familie hadde ein forhold til ei ung jente, men etter at jenta vart gravid, var det slutt på all kontakt, og faren ville ikkje vedkjenne seg som far. Det har han ikkje gjordt endå. Men alle som kjenner til historien, kan med lett auge sjå at dei er prikklike.

Miguel har sidan han blei klar over kven faren er, prøvd å få kontakt meg faren. Miguel har nærmest vokst opp hos Damiana, som eg har skreve om før på bloggen. Ikkje meir enn 10 meter mellom husene der dei bur, så ho tok han med i kyrkja og der har han fått møte Jesus.

Nå er hans største ønske at også resten av familien skal bli kristne. Han ba om at om Gud gjerne måtte gje han ein sjukdom om han kunne få kontakt med familien sin, faren og 6 halvsøsken.

Så skjer det at han får vondt i den venstre legg i juni 2007 og går til lege, og rønken/ultralyd viser svuls- det ender med at Miguel må amputere foten under kneet. Alle er triste pga. det som har skjedd med Miguel, mens Miguel kommer med vitnespurdet: Eg er så glad at Gud tok foten. Eg kan forsatt bruke sangstemmen min til å synge om Jesus, eg kan forsette med studiene på universitet i ledelse og administrasjon. Så har mor blitt ein kristen. Eg har så mykje å takke for. Men eg har ikkje fått kontakt med far endå, han vil forsatt ikkje vedkjenne seg meg, men eg ber for han, og eg veit at ein dag skal eg få lov til å gi han ein kjempediger klem, der eg skal få kjenne kjærligheten frå ein far!

Nå er det ei søster som har tatt kontakt og som har tatt imot han som ein bror.

Vil de vere med å be for Miguel, at Jesus må få lede han, gje han styrke for kvar ny dag. At han må få vere til hjelp for mange, at vitnespurdet om Jesus må nå inn til hjertene.

Kvinnegruppa i Mejia

Med ferdiglagt deig til sandnøtter og berlinerkranser, og nok idigrenser til nye porsjoner, var det med spenning eg kom til huset til Rosa i Mejia. Ville det komme noen damer på kvinnegruppa? Klokka 17.30 var vi igang på det lille kjøkkenet til Rosa. Visst kom damene, litt etter litt, men det var jo bare en fordel denne dagen, for alle fikk jo ikke plass på en gang.Å trille kuler og stenger på kjøkkenbordet. ca 1m x 0,75m var jo også en utfordring for 8 stk på en gang Men når bakingen var over og alle hadde fått prøvd seg, var det et stort fat med deilige kaker som blei servert til over 25 stk,( derav noen menn!!!)
Andakten blei heller ikke glemt. Det er også mange nye damer som kommmer i kvinnegruppa nå. Hver torsdag samles vi, det er flere av damene som har åpnet hjemmet sitt til samlingene. Ikke alltid like stor stue, men der det er hjerterom. der er det plass.
vo skal ha litt forskjellige aktiviteter, så nå er det brodering som står på programmet. Ikke alltig like lett å få rekka med korsting helt etter oppskrifta, men hva gjør vel det???!!!